Torhild Skjelbreid

Snart er våren. Snart begynner fuglene å synge pene sanger. Jeg tenkte på å skrive et kort til kjære Torhild med anledning til hennes 92 års bursdag. Dessverre... Jeg skriver det siste brevet til henne nå. Og anledning til dette er helt annet. Og fuglenes sanger er triste Vi traff hverandre for 21 år siden. En som ikke pratet engelsk og en som ikke skjønte norsk. Og det var morsomt! Vi smilet til hverandre, satte stille uten å si et eneste ord og det var en følelse at vi er kjent fra før. Det var et sterkt indre lys som skinte fra henne og alle som var kjent med henne vet hva mener jeg. Hennes hjerte var alltid full av godhet. Hun elsket mennesker veldig mye og satte en stor pris på vennskapet. Det ser ut at hun var en mennesker som har naturlig og medfødt trang for bekymring om alle. Det er mulig at derfor bestemte hun seg a bli en sykepleie. Hennes misjon var å vare på de andre. Og det er stor gave. Hun elsket og var stolt av sin datter Agnes Kristine, svigersønnen Egil, barnebarn Louise og Sophia. Den fantastiske Andersens familie betydde alt for henne- både kjærlighet og stolthet og liv støte... Torhild var veldig flink i strikking. Og dette var hennes hobby. Nei, det vare en stor del av hennes liv. Hvilke guddommelige kreasjoner hun kunne gjøre med sine egne hender! Hun var glad i god musikk også. Var godt organisert, veldig ordentlig og begavet med å skape ritualer, nytte øyeblikket. Det ser ut at jeg hører henne Kan jeg få en liten skvett av kaffe? .... Det ser ut at jeg kan nesten se Torhild- hun sitter med frokost bord med kaffe og vafler; det står en lysestake på bordet og hun tenner et lys; det er så kjekt, sier Torhild; hun ser ut av vinduet og ser på fugler; deilig, mener hun. Hva en romantisk sjel hun hadde! Torhild likte å gå på turer. Nyttet naturen på den beste måten hun kunne. Hun var en del av naturen. ....Hun var en av svaner fra Skjelbreidsvannet. En dronning av svaner som spredte vingene sine og fløy bort. Jeg vinker til henne og prøver ikke å gråte. Jeg gråter ikke, nei! Det er bare en tåre som triller nedover ansiktet mitt... La himmelen være høy for deg, mi kjære venninne... mi reserve mormor... Torhild.

Takk for mange gode minner kjære. Torhild. Det blir rart å ikkje kunna besøkje Torhild meir. Fred over ditt minne

Gode minne om Torhild som var med på å gjera Bruktbuo til ein triveleg møteplass for mange. Takk for innsatsen og for gode stunder.! For Bruktbuo,. Astrid Heidal