Informasjon

Eldbjørg Sundvor

  • 21.06.1932 - 26.04.2022

Begraves fra Sundvor Kyrkje

Eldbjørg var så mye, for så mange! Hun var født på husmannsplassen Lambhusvikjo. Der lærte hun tidlig å kjenne hardt arbeid, tidlig og seint. I 1954 giftet hun seg med Peder Sundvor, og flyttet til Sundvor. Der bodde hun det meste av livet, frem til hun for noen år siden flyttet inn i en leilighet på Baldersheim Helsetun. De siste månedene tilbrakte hun på Sjukeheimen i Eikelandsosen. Hun var en aktiv og livlig dame som legger bak seg et langt liv med stor innsats og omsorg for menneskene rundt seg. Sundvor var endestopp for HSD bussene, og sjåførene overnattet hos Eldbjørg og Peder. Der fikk de både godt stell og omsorg. Man følte seg velkommen når man kom på besøk til Eldbjørg og Peder. Enten man var HSD sjåfør eller bare på besøk. I kirken var Peder klokker og Eldbjørg tok seg av både renhold og ellers mye annet. Hun har støket mange meter med duker og prestekjoler. Når broen over Grunnasundet ble bygget på starten av – 80 tallet, var det en liten brakkeleir på Sundvor. Der sørget Eldbjørg for både mat og renhold. Dette var noe hun så tilbake på med stor glede. Hun likte liv og aktivitet, og likte å omgås og ta seg av folk. Ellers har hun lagt ned en stor innsats innen frivillig arbeid. Sanitetsforening, ungdomslag og husmorlag. Enten det skulle arrangeres basar, dans, kurs eller 17. mai. Hun var med, og ofte som en av drivkreftene. Hun drev også mye med Hardangersøm, annet håndarbeid og baking. Noe mange har hatt stor glede av. I 1996 døde Peder, og Eldbjørg ble enke. Det var et hardt slag for henne. Hun var et sosialt vesen, og da er det tungt å være alene. Men hun klarte seg bra, selv om det nok ofte var litt for stille i huset. Hun likte liv og folk. Hun likte å ha noen å vise omsorg for. Vi har nå mistet et stort og fint menneske. Både familien, vennene og bygden. Men minnene lever videre. Dikt av Karin Sveen: Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre tanker. I dem skal vi være hos deg. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre hjerter. I dem skal du være hos oss. Du som er borte, skal finnes. Du finnes i vår sorg. I den skal vi trøste hverandre og deg. Du som er borte, skal finnes. Du skal finnes i gleden når gleden kommer. Den skal vi finne og dele med deg. Vi som lever, skal leve som venner, med deg som venn. I alle våre minner skal vi være sammen igjen. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre tanker. I dem skal vi være hos deg. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre hjerter. I dem skal du være hos oss. Du som er borte, skal finnes. Du finnes i vår sorg. I den skal vi trøste hverandre og deg. Du som er borte, skal finnes. Du skal finnes i gleden når gleden kommer. Den skal vi finne og dele med deg. Vi som lever, skal leve som venner, med deg som venn. I alle våre minner skal vi være sammen igjen.

Begraves fra Sundvor Kyrkje

Eldbjørg var så mye, for så mange! Hun var født på husmannsplassen Lambhusvikjo. Der lærte hun tidlig å kjenne hardt arbeid, tidlig og seint. I 1954 giftet hun seg med Peder Sundvor, og flyttet til Sundvor. Der bodde hun det meste av livet, frem til hun for noen år siden flyttet inn i en leilighet på Baldersheim Helsetun. De siste månedene tilbrakte hun på Sjukeheimen i Eikelandsosen. Hun var en aktiv og livlig dame som legger bak seg et langt liv med stor innsats og omsorg for menneskene rundt seg. Sundvor var endestopp for HSD bussene, og sjåførene overnattet hos Eldbjørg og Peder. Der fikk de både godt stell og omsorg. Man følte seg velkommen når man kom på besøk til Eldbjørg og Peder. Enten man var HSD sjåfør eller bare på besøk. I kirken var Peder klokker og Eldbjørg tok seg av både renhold og ellers mye annet. Hun har støket mange meter med duker og prestekjoler. Når broen over Grunnasundet ble bygget på starten av – 80 tallet, var det en liten brakkeleir på Sundvor. Der sørget Eldbjørg for både mat og renhold. Dette var noe hun så tilbake på med stor glede. Hun likte liv og aktivitet, og likte å omgås og ta seg av folk. Ellers har hun lagt ned en stor innsats innen frivillig arbeid. Sanitetsforening, ungdomslag og husmorlag. Enten det skulle arrangeres basar, dans, kurs eller 17. mai. Hun var med, og ofte som en av drivkreftene. Hun drev også mye med Hardangersøm, annet håndarbeid og baking. Noe mange har hatt stor glede av. I 1996 døde Peder, og Eldbjørg ble enke. Det var et hardt slag for henne. Hun var et sosialt vesen, og da er det tungt å være alene. Men hun klarte seg bra, selv om det nok ofte var litt for stille i huset. Hun likte liv og folk. Hun likte å ha noen å vise omsorg for. Vi har nå mistet et stort og fint menneske. Både familien, vennene og bygden. Men minnene lever videre. Dikt av Karin Sveen: Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre tanker. I dem skal vi være hos deg. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre hjerter. I dem skal du være hos oss. Du som er borte, skal finnes. Du finnes i vår sorg. I den skal vi trøste hverandre og deg. Du som er borte, skal finnes. Du skal finnes i gleden når gleden kommer. Den skal vi finne og dele med deg. Vi som lever, skal leve som venner, med deg som venn. I alle våre minner skal vi være sammen igjen. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre tanker. I dem skal vi være hos deg. Du som er borte, du finnes. Du finnes i våre hjerter. I dem skal du være hos oss. Du som er borte, skal finnes. Du finnes i vår sorg. I den skal vi trøste hverandre og deg. Du som er borte, skal finnes. Du skal finnes i gleden når gleden kommer. Den skal vi finne og dele med deg. Vi som lever, skal leve som venner, med deg som venn. I alle våre minner skal vi være sammen igjen.
Bestill blomster Blomster